Filmanmeldelse av Appelsinpiken.
Den nye norske filmen Appelsinpiken er basert på Jostein Gaarders filosofiske ungdomsroman, Appelsinpiken, som ble utgitt i 2003. Appelsinpiken som hadde premiere i februar i år er regissert av Eva Dahr og produsenten Axel Helgeland. Filmen består av en del ukjente skuespillere som utgjør hovedpersonene og birollene, blant annet Mikkel Bratt Silset, Harald Thompson Rosenstrøm, Annie Nygaard, Emilie K. Beck og flere.
Filmen handler om 16 år gamle Georg som mottar et 10 år gammelt brev fra sin avdøde far, på 16 års dagen sin. Det var farens, Jan Olavs, siste ønske at Georg skulle få brevet som inneholder en historie om møtte mellom han og en mystisk dame, som fikk tidlig navnet appelsinpiken. Jan Olav møtte appelsinpiken på en trikk i Oslo, utkledd i en rød kåpe og bar mange appelsiner i en stor pose, derfor fikk hun navnet appelsinpiken. Jan Olav ble stupforelsket, men den spesielle kvinnen forsvant rett foran øyne på han. Gjennom hele filmen får Georg ny innsikt i farens møte med den ukjente kvinnen og hans besettelse og hans vilje for å finne ut hvem den såkalte appelsinpiken egentlig er. Georg som er svært interessert i universet har dratt ut på vida alene på jakt etter en komet og med han har han med seg det uåpne brevet. Samtidig som Jan Olav forteller om sin forelskelse for appelsinpiken, møter Georg ungjenta Stella. Disse to historiene blir flettet sammen, der begge forteller om et avgjørende møte med en person som har stor innvirkning på livet deres. Hvem er appelsinpiken? Kommer Georg noen gang til å få kjennskap til hvem farens store kjærlighet er?
Filmen er spørrende og filosofisk, akkurat som boka, men samtidig byr filmen på kjærlighet som finnes sted i den knappe tiden her på jorda. Handlingen foregår ute på vida, men med en rekke tilbakeblikk med tanke på brevene og når Georg mimrer tilbake på tidene med faren. I løpet av filmen blir Georg mer kjent med faren sin og han lærer gjennom brevene det som virkelig er det grunnleggende tingene i livet; om livet, kjærligheten og døden, noe som fører til at Georg får ny innsikt og forskjellig syn på disse temaene.
Appelsinpiken er en grei og søt film som passer stort sett til alle. Jeg ble faktisk litt positivt overrasket siden jeg hadde forventet en litt kjedelig, tør film uten noe som helst form for underholdning. Dette er på grunn av at flere jeg kjenner har lest og fortalt om boka, noe som jeg personlig mener hørtes rett og slett kjedelig ut. Selvfølgelig er det noen ting som kunne ha vært bedre, som for eksempel litt mer dialog og med bedre skuespillere kunne filmen vært enda bedre. Alt i alt er Appelsinpiken en veldig avslappende, søt familiefilm som tar opp viktige temaer som liv, kjærlighet og døden.
tirsdag 10. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)